Mye til felles, eller ikke.

Hei Preben. Fant spalten din nokså nylig og har lest en del allerede. Mye bra. Den har også fått meg til å tenker over mitt eget liv, og ulike samliv. Jeg er i midten av trettiårene og singel, men har hatt flere halvlange forhold bak meg. Etter hvert som venner blir etablerte, begynner man å lure på hvorfor man selv ikke er det. Jeg har også vurdert forholdene til vennene mine, og tror jeg har funnet en forskjell. Jeg går etter hvert lei av å være med kvinnene jeg faller for, og jeg tror det er fordi jeg har lite til felles med dem. Vi deler få eller ingen interesser. Kvinner som jeg har ting til felles med, er jeg overhodet ikke tiltrukket av. Jeg har typisk mannlige interesser, så det er sikkert ikke så unaturlig? Likevel så virker idealet i dag å være at man skal være bestekompis med kjæresten sin. Det har aldri fungert for meg. Er jeg da dømt til å å være singel til slutt? Hilsen Asgeir.

Hei Asgeir. Takk for e-post. Du skriver om noe jeg tror veldig mange mennesker har gått og kjent på. Samlivsidealer versus hverdagserfaringer, og forskjeller mellom kjønn og mennesker. De finnes mange interessante veier inn i denne tematikken. La meg begynne med noen enkle observasjoner.

Menn og kvinner varierer i hvilken grad de er maskuline eller feminine. I siste instans griper dette inn i vår kjønnsidentitet og seksualitet. I hvilken grad man er er hetero, bi eller homofil, eller identifiserer oss selv som «menn» eller «kvinner». Men også innenfor det heterofile spekteret påvirker forskjeller i maskulinitet og femininitet hva slags typer av det motsatte kjønn vi tiltrekkes av. Det generelle mønsteret virker å være at jo mer maskulin en mann er, jo mer feminine er kvinnene han tiltrekkes av, vice versa. Jo mer androgyn en mann eller kvinne er selv, jo mer tiltrekkes han eller hun av andre androgyne mennesker. Altså innenfor det heterofile spekteret av mennesker.

Hvis vi tenker litt etter så gir det også intuitivt mening. En svært maskulin mann som vil oppføre seg dominant det meste av tiden, vil ikke matche godt med en kvinne som selv liker å ta eller ha kontroll. Hun vil ikke sette pris på hans behov for å ta ansvar og styre, og han vil ikke sette pris på hennes selvstendighet og initiativ. Det vil en «metroseksuell» mann i større grad gjøre. Akkurat som en en svært feminin kvinne i større grad vil sette pris på en mann som tar kontroll og styrer.

Vi vet at biokjemi i livmoren under svangerskapet langt på vei avgjør barnets seksuelle legning og kjønnsidentitet senere i livet. Derimot virker det nesten kontroversielt å påpeke at den samme biokjemien blir avgjørende for i hvilken grad menn og kvinner blir like eller ulike, feminine eller maskuline. Likhet og ulikhet mellom kjønnene griper nemlig over i den ideologiske overbygningen «likestilling».

Det er det «likestilte» og androgyne paret som best lever opp til til sosialdemokratiske samlivsidealet. En slank og stilig ektemann i dress (ikke for mye muskler), på vei til jobb i UDI etter lang pappaperm, og en kone (som beholdt eget etternavn) på vei til jobb som ingeniør i oljeindustrien. Man bestilte sågar en egen kjønnsforskningsrapport fra Universitetet i Oslo (Likestilling og livskvalitet, 2007) som skulle underbygge at dette var den ideelle samlivsformen.

Det finnes selvsagt mange maskuline og feminine kvinner og menn i Norge som synes at det er helt greit at menn er maskuline og dominante, og at kvinner er feminine og føyelige. Og sannsynligvis har disse preferansene en sterk biologisk komponent, i tillegg til en en eventuell kulturell påvirkning. Det har også en enorm innvirkning på kjønnsmarkedet. En anerkjennelse av denne biologiske komponenten vil derimot forstyrre politiseringen av samlivet. Man nøyer seg ikke med «Likestilling og økt livskvalitet for noen».

Om du føler en naturlig dragning mot kvinner som ikke har de samme interessene som deg, som ikke fungerer som «bestekompis», så er det ikke noe galt i dette. Nå skal det også sies at det virker å være en kjerne av sannhet i «likestilling og livskvalitet». Ikke at det er likestillingspolitikken som gjør samlivene bedre, men at menn og kvinner som møter hverandre litt på halvveien, og som allerede er litt likere hverandre, har lettere for å skape stabile samliv. Mens svært maskuline menn, og kvinnene som tiltrekkes av dem, er mer utsatt for ustabile samliv. Jeg har skrevet om grunnene til dette tidligere, og går derfor ikke inn på dette denne gangen.

La meg heller avslutningsvis si at jeg tror ikke at du skal føle at det er noe galt med deg. Om du ikke tiltrekkes av kvinner som er «kompis materiale», så er nok dette helt naturlig for deg. Sansynligvis er det andre ting som gjør at du ikke klarer å sette pris på kjærestene dine i lengden. Forfølg noen andre hypoteser. Om du ikke kommer på noen, skriv til meg igjen. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

29 aug. 10:07

Hun androgyn i dagligdags mentalitet, og femme fatal og sub i intimitet. Ønskes gjentatt fordi det som sagt i artikkelen funker fjell.