Menns holdbarhet

Hei Preben! Jeg leste innlegger om «Seriøse menn» for et par uker siden. Det var klargjørende. Jeg er en kvinne i begynnelsen av 40-årene og lurer på hva du tenker om menn som har middels/kort varighet, men gjerne vil ha flere barn og da innen kort tid? (Snakk om menn i 40- og 50-årene) Tar jeg feil når jeg tenker på logisk kortslutning, eventuelt ansvarsløshet, eller forsøk på å gjøre seg attraktive for kvinner fra 30+?

Hei, og takk for spørsmålet. Bare for å repetere for lesere som ikke leste «Seriøse menn», så handlet dette om hvorvidt det finnes en innebygd motsetning mellom menns ønske om sex relativt tidlig i dating, og hvor seriøse de er som potensielle langvarige partnere. Man finner innlegget her, om man ikke tar til takke med det forenklede svaret: Ikke nødvendigvis. Alternativt, fokuser på denne ukens innlegg, og les videre.

Så til spørsmålet, som jeg synes er litt vanskelig å skjønne. La meg derfor klargjøre hvordan jeg tolker det. Menn som har «middels/kort «varighet», da mener du kort varighet på kjønnsmarkedet, og snart går ut på dato? Du spør hva jeg mener om menn i denne aldersgruppen som vil ha barn, og gjerne flere barn. Om dette ikke er ansvarsløshet fra deres side, eller logisk kortslutning? Jeg antar også at premisset ditt er at 40 – 50 åringer er for gamle til å få barn?

Du sier at disse mennene fokuserer på kvinner som er yngre enn deg, i tretti årene, og ikke i førti årene som deg selv. Du spør meg om det er fordi de vil ha barn som gjør at de hopper bukk over deg, som er eldre. Eller om de sier de vil ha barn, fordi de vil gjøre seg attraktive for kvinner som er yngre enn deg, i tretti årene. Selv om du kanskje ville passet dem bedre, aldersmessig. Jeg aner en viss sårhet mellom linjene. Om jeg forstår deg riktig da. Og jeg sympatiserer i såfall med deg. Kvinner er ofte mer fornuftige enn menn når det kommer til foretrukket alder hos partneren.

For å gi deg et enkelt og direkte svar, så nei. Det er verken ansvarsløst eller kortsluttet å ville ha barn med en tretti år gammel kvinne, for en mann i 40 – 50 årene. Det ville nok vært det for noen hundre år siden, da forventet levealder var betydelig lavere enn i dag. Jeg vil også tro at det finnes nok av barnløse menn i den alderen i dag som genuint ønsker å stiftet familie, uten at det vil gå i oppfyllelse. Naturen lar menn være fruktbare lenger enn kvinner. Dette er urettferdig. Ingen tvil om det. Kjønnsmarkedet kan virke grusomt til tider, om man ikke klarer å akseptere eller se at svært lite av atferden er viljestyrt. Kvinner resirkulerer ressursterke menn, som får flere barn med forskjellige kvinner, menns andre menn forblir ufrivillig barnløse. Menn velger gjerne bort kvinner rundt sin egen alder og foretrekker yngre kvinner, om de ønsker flere barn eller ikke.

Om man blir bitter og begynner å skylde på andre, eller utvikler et negativt syn på det motsatte kjønn fordi det støtter opp om egoet, vil jeg tro at det blir verre. Vi murer oss selv inne. Jeg vil også tro at mange av oss som ikke føler at det har gått veien, innerst inne vet at det kunne vært annerledes. Om man bare hadde valgt annerledes, alle de gangene man gjorde alle de små valgene som i sum førte oss dit vi nå er. Vi overskuet ikke konsekvensene av alle de små valgene på veien, men man ser det til slutt. Disse valgene definerer hvem vi er. Andre ganger et det kanskje enda enklere. Den gangen man var en drittsekk. Den gangen man var egoistisk. Den gangen man ikke turte. Den gangen man ikke bet tennene sammen. Arroganse, stolthet. Om bare.

Her i Norge, i dag, tror jeg at vi har ankommet et situasjon hvor mange av oss ikke lenger forventer at vi skal være sammen med samme person i veldig mange år. Vi etablerere oss senere og senere. Og vi skilles tidligere og tidligere. Det virker som at mer og mer av «etableringen» utelukkende handler om å få barn. Vi blir aldri fornøyde, og venter så lenge vi orker. Når vi ikke har nerver til å vente lengre, tar vi til takke og får barn sammen med en person vi håper vi kan holde ut sammen med lenge nok til at barnet kommer opp i tenårene. Som oftest begynner kranglingen lenge før dette. Man separeres som spedbarnsforeldre.

Likevel later vi som at ingenting har forandret seg. Som at vi skal finne den perfekte kjærligheten til slutt. Bli et borgerlig ektepar som lever år ut og år inn sammen. Men vi har det så som komfortabelt som single, og er så sosialt og økonomisk uavhengige, at vi knapt tolererer å tilpasse oss andre mennesker. Kanskje noen er bedre skikket enn andre. De som er så heldige å ha vokset opp i en kjernefamilie, og møter en partner som også har det. De har sett at det er mulig, og hva som må til. Kanskje.

Om det er uansvarlig av en mann i 40 – 50 årene å få barn med en 30 årig kvinne, tilsier den samme logikken at det er enda mer uansvarlig av en kvinne å la seg kunstig befrukte i utlandet, eller å simpelt hen velge å gjøre seg gravid med en intetanende mann på et gitt tidspunkt, da hun selv føler at tiden er moden, for henne. I det første tilfellet finnes det ingen tilgjengelig far til barnet i det hele tatt. I det andre tilfellet er det et terningkast om faren er villig til å stille opp på de betingelsene. En villig mann i 40 – 50 årene som ønsker familie må vel være et mye bedre alternativ? Jeg har sett menn 60 årene jogge rundt Sognsvann i Oslo.

Jeg antar at du er frustrert. Men stå imot fristelsen som ligger i å avviksdefinere menn som ikke velger deg, selv om du kanskje synes at det er både urettferdig og vondt. Du risikerer å gå deg vill i dette psykologiske forsvarsverket, og miste av syne mennene som synes at du er den som passer dem aller best. Ha nåde i kjønnsmarkedet. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

9 okt. 21:17

Hei, tusen takk for kjapp respons. Jeg er den som stilte spørsmålet under forrige post, og jeg ser at du har tolket det litt feil. Mulig jeg var litt uklar. :)

Nei, jeg er verken frustrert eller sår. Men på min liste har jeg match med en del menn på 40-50 år (naturlig kanskje, siden jeg er i begynnelsen av 40-årene selv). Det jeg ser er at en del menn har ønske om kort varighet på forhold, samtidig som de ønsker seg barn. Jeg føler meg litt ferdig med egenproduksjon (tanken på flere år med lite søvn og mindre frihet frister ikke) og ønsker et stabilt/varig forhold. Bladene på match-treet lyser følgelig knall rødt. Det jeg lurte på, er om du mener at disse mennene egentlig ønsker å etablere seg, slik du vel skrev noe om sist(?) om jeg ikke husker helt feil? - Eller mener du at kort varighet på forhold er normalt og at jeg rett og slett ikke helt henger med i tiden? :P :)

Jeg tror forøvrig ikke at det er noe galt med disse mennene, jeg syns ikke det er noe galt i at menn får barn i 50 års alderen. Selv syns jeg menn i denne alderen er ganske attraktive, (så lenge de har tatt litt vare på seg selv), fordi de ofte har en modenhet, ro og en trygghet på hvem de er, som yngre menn ikke har. (Min farfar fikk forøvrig sitt siste barn etter han var passert 60 år....) Jeg bare forstod ikke helt dette med kort varighet og barn.
Jeg syns du har mange gode poenger, og med hensyn til alder, så syns jeg erfaringen er ganske tydelig i at jeg, i min alder, er langt mer attraktiv for menn i alderen 50+ og oppover, enn for menn fra slutten av 30 årene/begynnelsen av 40-årene. Jeg har altså da ingenting i mot det. Og helt enig. Mange utrolig spreke og sexy menn i 60-årene, også! :)

Sukkerbruker

14 okt. 20:57

Hei Preben kunne tenk meg og dating med deg grethe

Sukkerbruker

14 okt. 21:00

Hei Preben har du lyst å date med meg