Tradisjonell jente

Hei Preben. Takk for interessant lesning her på Sukkerbloggen. Jeg tenkte å be deg om råd angående jente jeg har møtt. Jeg er i midten av trettiårene og har omsider begynt å date en jente jeg har vært betatt av i flere måneder. Vi jobbet på samme sted ved siden av studiene, og jeg likte henne siden første dagen vi møttes, på arbeidsplassen. Men så, på den siste daten vi var på, skjedde det noe som fikk meg til å stusse litt. Vi begynte å prate om litt sånn materielle ting, om karriereplaner, fremtiden, rett og slett. Jeg kom til å si hvor mye lån jeg hadde på leiligheten, som naturligvis er en del når man bor i Oslo. Det virket nesten som at jeg skuffet henne. Hun mente at det var «fryktelig mye». Selv så er jeg realistisk, men ikke sånn veldig materialistisk. Jeg har en god utdannelse, og mener fremtiden min ser nokså lys ut. Men det virket ikke slik for henne. Det fikk meg til å lure litt på hennes holdninger, og om jeg i det hele tatt burde fortsette og date henne. Hva tenker du? Hilsen T.

Hei T. Takk for e-post og åpenhjertig spørsmål. Du er ikke den eneste mannen som har opplevd «forsørgerrollens» klamme grep rundt halsen. Det er sikkert. Mange unge menn kan bli desillusjonert i møte med ellers likestilte norske kvinner når de kommer litt opp i årene, og familieplanlegging blir hovedfokus. Selv har jeg vært mer utilgivelig enn de fleste, men jeg merker også at jeg har moderert meg nokså kraftig med årene, og blitt mer forståelsesfull. Det handlet nok også om at jeg kom meg mer og mer ut av et universitetsmiljø som gjerne ville fremstå som svært progressivt og likestillingsvennlig, men som likevel ikke var det, slik jeg vurderte det.

Når jeg fikk dette miljøet mer på avstand, så jeg mer og mer at norske kvinner flest både skjønte og anerkjente sammenhengen mellom likestilling, frihet, ansvar, og fordeler og ulemper med begge kjønnsrollene. I kort, at dette miljøet jeg hadde vært i, ikke representerte kvinner flest, selv om det var svært opptatt av å fremstå som at det nettopp var det. Jeg skjønte også at en stor del av den norske befolkningen - ulikt meg selv - er svært kjønnskonservative. Hundre tusener av kvinner som ønsker å være hjemme med barn, og som både ønsker og verdsetter menn som samarbeider om dette kjønnsidealet.

Så er det selvsagt også mange unge kvinner og menn som har vokst opp i familier som er mer likestilte, og som har blitt flasket opp på progressiv likestillingspedagogikk. Det kan nesten bli et lite sjokk å møte den delen av den kvinnelige befolkningen som har null interesse av likestilling. Og siden vi nærmest automatisk tror at dette er kvinner som ellers ønsker likestilling, kan vi synes at det er hyklerisk. Det er muligens en konsekvens av at en forholdvis liten del av befolkningen, til en viss grad har klart å posisjonere seg som representanter for norske kvinner flest, gjennom media, skolepensum, og snål samfunnsforskning. Det er nok vanskeligere for oss menn å være bevisst på at det finnes mange ulike typer av kvinner der ute. Noen ønsker virkelig likestilling, noen tror de ønsker likestilling, og noen, ganske mange vil jeg tro, ønsker en kjønnskonservativ rollefordeling.

Så da kommer spørsmålet mitt til deg: Hva er det du egentlig reagerer på? Jeg antar at du tolker henne dit hen at hun måler deg litt i forhold til privatøkonomien din, og at du misliker dette. Misliker du det fordi du ikke liker kvinner som måler menn delvis ut ifra evne til å forsørge en familie? Med andre ord, fordi du er mer likestillingsorientert enn henne? Eller misliker du det fordi du antar at hun som norsk kvinne automatisk er likestillingsorientert, og derfor ikke har rett til å vurdere menn ut ifra en slik økonomisk målestokk, simpelt hen fordi vi menn ikke kan gjøre dette med kvinner? De to tingene er nemlig ikke det samme.

Kanskje er hun ikke oppdratt med et likestillingsideal, og det er naturlig for henne å lete etter en mann som kan sikre gode økonomiske rammer for hennes kommende familie. Dette kan ha vært rollefordelingen mellom hennes far og hennes mor, og hun har sett at dette fører til et godt og harmonisk samliv, da dette har fungert for dem. På sin side er hun både villig og innstilt på å ta på seg en mer tradisjonell kvinnerolle, orientert mot barn, hjem og familie. Du kan gjerne være uenig med henne, eller rett og slett bare foretrekke en annen livsstil. Da er dere forskjellige, og vil kanskje passe bedre med andre partnere. Rett og slett.

Så vil jeg til slutt også tilføye at det finnes gruppe menn som liker å være dominante, som ikke liker likestilling, og som foretrekker kvinner som ikke er like villige eller flinke til å hevde seg selv. Men som samtidig ikke vil ta på seg forsørgeransvaret som kommer med denne mannsrollen. Dette er også en måte å være hyklerisk på. La meg understreke dette slik at jeg ikke kan beskyldes for å ta side i denne diskusjonen.

Du vet best selv hvor du befinner deg oppi dette. Jeg tror svaret du leter etter vil komme frem om du blir litt bedre kjent med henne. Ikke døm henne for fort. Vi er alle produkter av våre omgivelser, og vi ønsker alle å finne en person vil kan elske og dele livet sammen med.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer