Pakistansk kjæreste?

Hei Preben! Jeg har et spørsmål og er på Sukker nå. Jeg opprinnelig fra Pakistan og er en fin dame på 37 år. Men når jeg sier at jeg er fra Pakistan så sier fleste lykke til, og forsvinner. Hva skal jeg gjøre? Jeg har lyst å bli kjent med en mann. Jeg har jeg lest dine artikler og er veldig fornøyd med dine svar til folk. Håper på et svar. Mvh Aima.

Hei Aima. Takk for e-post. Håper jeg kan være til hjelp. Det er ikke så mye informasjon du gir meg, men la meg starte med grunnpremisset ditt. Du sier at mennene forsvinner når du sier at du er fra Pakistan. Hvis dette virkelig er grunnen til at mennene stikker, er løpet kjørt. Det er bare å gi opp. For du kan ikke endre dette, Ikke sant?

Heldigvis kan det være andre grunner til at mennene forsvinner, som ikke har noe å gjøre med at du kommer fra Pakistan. Eller det kan være fordi du sier at du kommer fra Pakistan, men så innbiller mennene seg en masse problemer de tror følger med dette. Problemer som ikke finnes, eller som ikke trenger å være problemer i det hele tatt. Fordommer, og slike ting.

La oss ta for oss begge disse alternative forklaringene. Den første er at du tar du feil i at det er fordi du sier at du er fra Pakistan, at mennene «forsvinner». Kanskje er det noe annet. Hvordan er livsstilen din generelt? Er du sporty? Har du en OK jobb? Hvordan er språkferdighetene dine? Hvilken type menn er det du henvender deg til? Er det alle typer, eller følger du noen veldig spesifikke kriterier? Jeg vet ikke. Men det er ikke uvanlig at jeg blir spurt om råd, og så har personen som spør, allerede antydet, eller allerede insistert på hva forklaringen er.

Dette opplever jeg når problemet kan true selvbildet til personen som spør om råd. Han eller hun flytter mulige forklaringer unna noe som hun eller han ikke er villige til å akseptere. For eksempel, en annen kvinne kan ha en selvsentrert og støyete personlighet, eksempelvis. Så kan jeg få et spørsmål om hjelp, fordi menn ikke takler «sterke» kvinner som henne. Implisitt, det er ikke hun som bør endre seg, eller som gjør noe feil, det er de andre. På samme måte er det mulig at du velger en mulig forklaring som gjør deg uansvarlig, selv om du er en snill og empatisk. Det er fordi mennene ikke liker pakistanske kvinner at de fordufter. Ikke fordi at du gjør noe du kanskje kunne ha endret på, eller forbedret. Kjærlighet og avvisning er vanskelig å forholde seg til for de fleste mennesker. Mye står på spill. Det kan derfor være en utfordring å være åpen og ærlig med seg selv når man leter etter svar.

Den andre mulige forklaringen er at du har rett i at mennene reagerer når du sier at du kommer fra Pakistan, og stikker, fordi de har fordommer. Rasisme finnes, selvsagt. Men før vi skylder på «rasisme», la oss i stedet prøve å se dette fra et mer empatisk perspektiv. For det første, mennesker søker gjerne etter en partner som er nokså like dem selv. Er valgmulighetene begrenset til mennesker innenfor egen kultur, velger man gjerne de som er nokså like innenfor denne kulturen. Inkluderer valgmulighetene mennesker fra flere, ulike kulturer, vil man sannsynligvis velge noen fra egen kultur, eller en nokså lik kultur, og så videre. Det er ikke «kulturforskjellen» i seg selv som er problemet. Men at «likhet» er tiltrekkende, og man vil alltid søke mot det som er likest, både mellom ulike kulturer, og innad kulturen.

For en norsk mann, alt ellers likt, vil det være mest «naturlig» å søke seg mot en norsk kvinne, deretter en skandinavisk kvinne, deretter en nordvest europeisk kvinne, deretter en europeisk, eller angloamerikansk kvinne, russisk kvinne, etc. Det samme vil nok gjelde for en norsk kvinne som leter etter en mannlig partner.

Man vil alltid møte ekstra utfordringer på kjønnsmarkedet når man tilhører en minoritet. Men hvor ulik man faktisk er, vil variere, avhengig av hvor lenge man har bodd i majoritetskulturen, og hvor eksponert og assimilert man er. For de fleste norske menn så vil nok «Pakistansk kvinne» skape forventinger om stor ulikhet. Men en pakistansk kvinne kan fremstå som identisk, kulturelt sett, som en etnisk norsk jente. Både begrepet «Pakistansk», og hudfargen, vil kunne være direkte misvisende hva angår hennes kulturelle tilhørighet og personlighet.

La meg oppsummere poenget på følgende måte: Å lykkes i kjønnsmarkedet vil ofte henge sammen med i hvilken grad man lykkes i (majoritets)kulturen generelt. Som minoritet kan det derfor være lurt å tilegne seg denne kulturens regler og preferanser, og deretter kommunisere at man mestrer og er en del av denne majoritetskulturen, på Sukker profilen, til eksempel, til tross for at man har et annet opphavsland, eller annen hudfarge, og så videre. Slik blir det lettere for norske menn som kanskje er redde for at hvis man har en pakistansk kjæreste, så vil huset lukte hvitløk hele tiden. Eller at man blir nødt til å bli religiøs/muslim, eller at barna blir det. Og så videre. Håper dette var noe tenke på. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

16 nov. 05:15

Å bli stigmatisert kjenner jeg til vvomdr O foreningen n men kjør på

Sukkerbruker

20 nov. 22:45

Selv har jeg ingen problemer med hvor damen kommer i fra. Blir kjent med personen.. så tar jeg valg ut fra det. Stå på videre.. du finner sikkert en diamant der ute..

Sukkerbruker

22 nov. 01:06

Lykke til, Pakistanske damer flest er veldig pene.!