Metylering av kjærlighetsgenet

Det finnes mange grunner til at mennesker er single. Nå ser det ut til å også være en «miljøgenetisk» komponent. Jeg har tidligere skrevet om det kjemiske stoffet oxytocin, som produseres naturlig i hjernen vår. Oxytocin skaper emosjonell tilknytning til andre, for eksempel når vi har sex med en person. Derfor kalles også dette stoffet «kjærlighetshormonet». Men stress og feilernæring kan forårsake genetisk «metylering», som er prosessen når miljøet skrur av eller undertrykker prosesser som ellers er genetisk styrt. Forskere har nå klart å måle hvor metylert oxytocin-genet til en rekke forsøkspersoner var, og hvilke konsekvenser dette hadde.

I studien målte man metylering i oxytocin-genet etter å ha samlet in spyttet til 121 forsøkspersoner. Man fant en klar og tydelig sammenheng mellom graden av metylering og hvor sosiale disse menneskene selv mente at de var. Man så også en redusert aktivitet i de delene av hjernen som styrer sosial atferd, og disse menneskene hadde også vanskeligere for å tolke andre menneskers ansiktsuttrykk. Forsøkspersoner med liten grad av metylering, og dermed uhindret oxytocin-produksjon i hjernen, rapporterte selv at de var mer sosiale, og de hadde også lettere for å lese andre menneskers ansiktsuttrykk. Hjernen deres var rett og slett mer sosialt innstilt.

I den evige arv og miljødebatten i vitenskapen, prøver man å avgjøre hva som styres av gener og hva som styres av miljøet. «Epigenetikken» kan forstås som en slags forening i denne debatten. Man har funnet ut at miljøet er i stand til å påvirke hvordan ulike gener får uttrykke seg, uten å endre den genetiske koden i seg selv. Alt fra kjemi i livmoren under svangerskap, til kosthold og hvor mye kjærlighet og omsorg man opplever de første leveårene, virker inn.

Det er denne prosessen som kalles DNA-metylering: Genene blir skrudd av eller på under utviklingen - metyleringsprosessene fungerer som genetiske brytere. Slik er det ikke bare de nedarvede genene som bestemmer hvordan kroppen vår ser ut og fungerer. Hvilke gener som er skrudd av eller på, eller hvordan kroppen leser av genene til enhver tid, er også viktig.

Det neste spørsmålet blir selvsagt hvorvidt det er mulig å reversere, eller «demetylere» genene våre. Faktisk har man gjort fremskritt i kreftforskningen, hvor man har klart å aktivere avskrudde gener som følge av metylering. Man fjerner rett og slett metylgruppene (på måter som for meg sannsynligvis vil fremstå som ren magi), slik at genet får fungere slik det var ment fra naturens side. Det finnes både aktiv og passiv demetylering, uten at jeg skjønner så mye mer av det heller.

Når det kommer til oxytocin og metylering, så trenger ikke vansker med å forelske seg, og knytte seg til andre mennesker være så dramatisk i seg selv. Men i de mer ekstreme tilfellene, hvor barnet har opplevd traumer under oppveksten, kan metylering føre til en følelsesløshet som kan gjøre personen tilbøyelig til å begå antisosiale og kriminelle handlinger.

Det positive er likevel at det ser ut til at man i fremtiden vil kunne reversere noen av de effektene negative miljøfaktorer har, både både helsen, kjærlighetslivet, og kriminalstatistikken. Det må da være bra. Og for all del, ikke skyld på metylering om dere ikke finner kjærligheten med det første. Sannsynligvis er det ikke der utfordringen ligger. Ha en knall uke!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

5 des. 15:01

Den største 'trusselen' mot at folk ikke finner hverandre er alle disse datingsidene og appene tenker jeg vi sier. Når sukkerforum, singelgrupper på facebook og mest av alt at en pcskjerm/mobilskjerm blir møtepunkt- og en sosial arena, og når folks evner til å skrive en melding, en sms som liksom skal underholde og være 100 % 'riktig' til enhver tid faktisk har blitt et dumping kriterie, DA forteller dette hvor overflødig- og hva slags overflødighetshorn nett datingen er, og når man legger til ganske mange sin frykt for å få følelser for folk man treffer på nett så er det vel bare å innse at ingenting slår virkelige møter med virkelige folk i den virkelige verden.

Sukkerbruker

10 des. 20:34

Jeg tror det er mye i dette. De som går i årevis uten å finne noen, eller ikke klarer å bli værende i /holde på et forhold, skiller seg ut på ulike måter, fra de som klarer det. Og det skyldes nok både arv og miljø. Noen ganger mest det ene, andre ganger mest det andre. Og så er jeg også enig med "Sukker & salt" at datingsider også har litt av skylda. For de rastløse blir det så lett å klikke seg videre når ting blir litt vanepreget og kjedelig. Triste greier egentlig.. :/