Får i ulveklær?

Hei Preben. Takk for fin spalte på Sukker. Jeg har et aldri så lite dating problem du kanskje kan hjelpe meg med. Jeg er en kvinne på 31 år, midt i karrieren, og med et eget hjem, ikke langt unna familie og venner. Det er på tide for meg å slå meg til ro, men likevel har jeg problemer med å komme meg i forhold. Jeg møter som oftest mennene jeg dater på nett, men det er sjelden jeg har lyst å ta det videre etter tredje date. Jeg synes det er vanskelig å bli tiltrukket av disse mennene, de er ikke selvsikre nok, tar ikke nok føringen nok, og da blir jeg heller ikke seksuelt tiltrukket av dem. Det jeg mest av alt ønsker er et skikkelig seriøst forhold som på sikt fører til et forhold. Hilsen A.

Hei A. Takk for åpenhjertig epost. Dette var direkte og klar tale. Du er sikkert ikke den eneste som synes det er vanskelig å finne en person som gir sommerfugler i magen. Jeg får lyst til å spørre deg om du føler det annerledes med menn du møter på byen eller andre steder enn på nett? Eller om du bare antar at det vil være annerledes. Altså, om du tror at menn du møter på nett er mindre selvsikre, eller mindre mandige på andre måter.

Hvis svaret er at mennene du treffer på byen ikke skuffer deg, er løsningen enkel: Reduser tiden du bruker på internett.

Hvis svaret er at du antar at mennene vil være annerledes om du møtte dem andre steder, så kan du ha rett i dette, eller ta feil. Jeg oppfordrer alltid til å ikke bare benytte seg av nett-dating. Det er bedre, og mer motiverende å være aktiv på alle fronter.

At menn man møter på nett, statistisk sett er mindre tiltrekkende enn menn man møter andre steder, tror jeg er en fordom som ikke stemmer. Kanskje var det forskjeller før, men det er lenge siden online dating ble akseptabelt. I dag er det snarere normen, og det finnes vel knapt single mennesker som ikke har minst en online dating profil. Slik jeg husker det, var det heller ikke noen forskjell mellom single kompiser, opp gjennom årene. Både de mest attraktive og selvsikre, og de mindre selvsikre kompisene mine, møtte jenter og kvinner på nett.

Det er jo ofte slik at jo eldre man blir, jo mindre blir utvalget av single man kan velge blant, både på internett og andre steder. Men det er også andre faktorer som spiller inn. Når man møtes til date etter å ha chattet en stund på nett, er fallhøyden relativt stor. Begge har investert tid i den andre, og vet hva sitasjonen nå innebærer. Man måles opp og ned, og man setter hverandre på prøve. På overflaten kan stemningen være så hyggelig den bare vil. Man er likevel oppmerksom på alvoret. Kan dette være den rette? Liker hun meg?

Også selvsikre menn kan føle at dating er stressende nok til at de holder tilbake. Man skal også huske at for menn så kan selvsikkerhet være forankret i ulike ting. Noen er veldig flinke til å sjarmere kvinner, og er selvsikre på den måten. Så finnes det menn som utstråler selvsikkerhet i andre situasjoner. For eksempel i forbindelse med karrieren.

Det kan ta tid før man blir kjent nok til at man ser den andre personen for hvem han eller hun virkelig er. Jeg skjønner at for deg som kvinne, så har tiltrekning kanskje mer å gjøre med oppførsel og utstråling enn objektivt utseende. Derfor er det også viktig å huske at situasjoner lett påvirker folk.

Det er selvsagt opp til deg å avgjøre hvor lang tid du vil gi mennene du dater. Kanskje vil det være lurt å heller lene seg litt tilbake? Du kan jo prøve å møte menn på litt andre arenaer? Og når du dater menn du har truffet på nett, kjenn etter om han er hyggelig og om du trives i hans selskap, og fokuser mindre på om han umiddelbart tenner deg. Menn vokter seg for å trå feil i begynnelsen, og de holder tilbake. Ikke bli overrasket om du finner en får i ulveklær. Lykke til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

9 jan. 20:42

En ulv i fåreklær, mener du vel ;-)

Sukkerbruker

13 jan. 09:27

Tips til A.
Det som «Preben» skriver til slutt, er det viktigste.
Du ser antagelig bare et skinn av manglende selvtillit eller «føring». Hvorfor skulle de gidde å vise frem sin egentlige selvtillit overfor en dame de ikke kjenner, og ikke vet om de liker en gang? Ekte selvtillit er ikke noe du ødsler på hvermansen. Den er dessuten så subtil at du kanskje har møtt den, uten å kjenne den igjen.
De som «oser» av selvtillit, som i en dårlig amerikansk film, og som tar føringen, så alle ser, har sjelden annet enn et innøvd register for å få score. Når du kommer ut på deres dype vann, finner du bare svart hav. Hvem vil ha noe sånt?

Sukkerbruker

14 jan. 14:14

Det er også et kjent fenomen at ettersom følelsene for en person vokser så øker også frykten for å bli avvist. Jeg har opplevd flere ganger at første date går bra, på andre date begynner det å våkne noen følelser og på tredje date slår frykten og usikkerheten inn for fullt. Kall det en slags "Max Q" i dating hvor det ennå ikke er avtalt noe og det er veldig mye usikkerhet ute å går, en begynner å like den andre samtidig som frykten for å bli avvist vokser. Hvis en klarer å komme seg over dette stadiet og finne en slags trygghet og støtte i hverandre så er det kanskje starten på et forhold? Hvis en ikke klarer å finne denne tryggheten så kollapser alt og begge går hver til sitt...