Elefanten på date

Hei Preben. Jeg er en kvinne på 31 år med omtrent null erfaring når det kommer til dating. Tre første dates er vel alt. Jeg er verken sylslank eller overvektig. Jeg ser faktisk nokså fin ut. Jeg har blitt bedt ut før, ikke så veldig mange ganger, men det har skjedd. Jeg slet med depresjoner og angst i store deler av tyveårene, og det var umulig å forholde seg romantisk til andre menn. Med god hjelp har jeg heldigvis klart å kjempe meg gjennom angst og depresjoner. Jeg er klar for både dating og kjærlighet, alt annet som venter. Men jeg har aldri hatt mannlige venner. Jeg klarer såvidt å snakke med menn jeg møter på arbeidsplassen. Det sier kanskje seg selv at jeg er jomfru, selv om dette aldri var planlagt fra min side. Jeg føler fremdeles som at det er noe galt med meg. For hvilken mann vil ikke synes at jeg i det minste er veldig rar?

På den annen side, eller kanskje på overflaten, er jeg en vellykket kvinne med god jobb, flotte, nære venner, og en familie som elsker meg. Jeg har bare null peiling når det kommer til dating og menn. Hvordan overleve samtalen på date? Hva slags inntrykk vil jeg gi når jeg har så liten erfaring? Hjelp! Hilsen K.

Hei K. Takk for e-post. Her var det mye bekymringer, gitt. Heldigvis har jeg enda ikke møtt en mann som klager over at dama han dater ikke har vært på mange nok dates, eller har hatt for få kjærester. Heller ikke det at du er jomfru vil være noe stort problem for de aller, aller fleste menn, vil jeg påstå. I tillegg så sier du at du har en bra jobb som du trives i, gode, nære venner, og en fin familie som bryr seg om deg. Alt i alt så ser situasjon nokså bra ut, spør du meg. Du har overvunnet angst og depresjoner, og er klar for å ta fatt på resten av livet, inkludert kjærlighetslivet.

Personlig så tror jeg at du overvurderer hvilke ferdigheter som trengs for å date, og finne seg en kjæreste. Jeg tror også at du gjør det vanskelig for deg selv. Har du mindre å snakke om enn andre? Tror du det er et spesielt språk som brukes når menn og kvinner møtes til date? La oss bare avdramatisere datingen med en gang. Det er et enkelt møte mellom to mennesker som i utgangspunktet synes at den andre personen er interessant eller tiltrekkende nok til å ville finne ut mer. Man lurer kanskje på om tiltrekningen er gjensidig, og om den andre personen klarer å vekke romantiske følelser i en selv.

Dette er rammen for en date, som oftest. Men hva er det som faktisk foregår? Hva er det man gjør og sier? Det er de mest trivielle aktivitetene du kan tenke deg. Man møtes et sted og prater om seg selv, littegrann, og man stiller den andre noen spørsmål, gjerne i kombinasjon med å innta litt mat, eller kaffe, eller underholdning. Om man klarer å være seg selv, om man er ærlig, vil dette som oftest skinne gjennom, og man vil gjøre et bra inntrykk. Siden du er kvinne, vil du også ha den fordelen at mannen du er på date med, sannsynligvis vil føle at han har et større ansvar for at daten går bra enn deg. La ham lede an.

Hvor mye av bekymringene dine kommer av at du føler at det sitter en elefant i rommet og stirrer på deg, med spørrende øyne: “Når skal du fortelle ham om depresjonen din?”. “Når skal du fortelle ham at du er jomfru?”. Svaret er at du ikke trenger å si noe som helst før du er sikker på at du liker ham, og før du er sikker på at han liker deg, og før dere har møtt hverandre mer enn ti ganger. Kanskje heller ikke da er det nødvendig å si noe. Det er opp til deg. Vi har alle rett til å ha en privat fortid. Det er ikke det samme som å lyve, eller være falsk. Såfremt det ikke er noe som har konsekvenser for den andre personen, annet enn mulige fordommer, er det helt opp til deg. Spørsmålet er om du klarer å holde det for deg selv. For ofte er det slik at vi ønsker å fortelle – ikke fordi vi er så ærlige – men fordi vi ikke klarer å bære det alene.

Kanskje dette er den neste utfordringen din, nå som du har kjempet deg gjennom angst og depresjoner. Å tillate deg selv å la fortid være fortid, og tre inn i et nytt selvbilde som en normal og elskverdig person. Å stole på at du vet at du er bra nok. Det er faktisk ikke så interessant at du har slitt med psykiske lidelser før. Det er ikke så interessant at du er jomfru. Det som er interessant for den andre å vite, er hvem du er nå. Hvem du kan være for ham nå. Og her virker det som at du har alt på plass. Og skulle bekymre deg for å mangle seksuell erfaring når dagen, eller natten kommer, snakk med noen venninner, se noen filmer. Det er ikke så komplisert som du tror.

Vi bombarderes hele tiden av kulturuttrykk i media, film, blader og blogger som seksualiserer nesten alle sider av hverdagslivet, og fremstiller singellivet som et slags rodeo. Men slik er det ikke for de aller fleste mennesker i den virkelige verden. Vi går på jobb. Vi møter venner. Vi går kanskje ut litt i helgene. Kanskje møter vi noen vi liker, og som liker oss nok til å å ville møtes en dag. Vi drømmer om neste ferie. Vi drømmer om fremtiden. Så er det en ny dag på arbeidsdag. Vi er nokså like, og vi vil de samme tingene. Ikke gjør det vanskeligere enn det er. Du er ikke så unormal som du tror. Det er jeg sikker på.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

4 mars 10:33

Nydelig skrevet og beskrevet. Hjelpsomt