Det rette øyeblikket

Hei Preben. Jeg leser spalten din stadig, og lurer på om du kan gi meg litt råd. Det har seg slik at jeg har utrolig vanskelig for å ta kontakt med damer. Spesielt når jeg er ute på byen. Selv når jeg er sammen med venner, og det er fullt med vakre kvinner i lokalet, passerer ofte hele kvelden uten at jeg kommer i kontakt med noen av dem. Vanligvis, når jeg tar kontakt via Sukker, eller andre online arenaer, tenker jeg alltid at det er så mye bedre å gå ut, for da ser man den andre personen, og man kan nå frem umiddelbart. Men når jeg først er ute, så feiger jeg ut, og prater i stedet med kompiser. Det rette “øyeblikket” kommer aldri. Jeg stresser og blir nervøs når jeg prøver å ta meg sammen. Det samme gjelder selvsagt når jeg skal møte noen jeg har møtt på nett. Men da har jeg allerede lagt ned nokså mye «arbeid», om det kan kalles det. I kort så prøver jeg å bli litt mer effektiv i jakten på kjærligheten. Jeg har lest hvordan du forklarer at man ikke skal la nettdatingen ta helt overhånd, og bli en unnskyldning for ikke å møte mennesker ute på andre arenaer. Men hvordan gjør man det når man vil, men ikke får det til? Hilsen Mann 31.

Hei Mann 31. Alltid fint å få e-post fra faste lesere. Du beskriver en av de største barrierene som finnes, mellom et flertall av gutter og menn, og drømmeforholdet. Nemlig frykten for å bli avvist. Det er også – som du sier – lett å finne unnskyldninger når mulighetene/risikoen oppstår. Det rette øyeblikket kommer aldri. Andre ganger så prøver man å overbevise seg om at man virkelig «jobber med saken». Man finpusser profilteksten, man går og trener hardt i gymmen, og man drar til og med på en date eller to. Men for mange gutter og menn, er realiteten at man tilbringer det meste av tiden på sidelinjen.

Frykten for å bli avvist er noe de fleste menn sliter med. Det er også noe de fleste menn irriterer seg over, fordi det virker så irrasjonelt. Nærmest som en slags fobi. For hvilken rolle spiller det egentlig, om jenta i andre enden av rommet ikke er villig til å gi fra seg telefonnummeret, om man skulle gå bort og prøve å snakke med henne? Det finnes mange andre kvinner, tusener på tusener, å gå bort til neste dag, om man sørger for stor aksjonsradius.

Noen mener man finner svaret i evolusjonspsykologien. Her studerer man hvordan den menneskelige utviklingen som foregikk et sted mellom 40.000 til 100.000 år siden, påvirker oss i dag. Det var nemlig i denne perioden hjernen vår ble formet slik vi kjenner den. På denne tiden levde vi på en helt annen måte, i mindre grupper. I disse gruppene var sannsynligvis båndene nokså sterke, og individene kjente hverandre veldig godt. Å være et vellykket medlem av gruppen var viktig. Man måtte i hvertfall sørge for at man ikke ble utstøtt, for alene kunne man dø. Å gå bort til en kvinne i denne lille flokken, ville vært en mye mer kritisk situasjon enn ute på byen i dag. Hvis hun aksepterer ham, så lykkes han foran alle. Men blir han avvist av henne, vil alle kvinnene i flokken vite det, og sannsynligvis ta det som retningsgivende for hans generelle status i flokken, og verdighet som far og make. Frykten for å bli avvist er helt rasjonell for en 40.000 til 100.000 år gammel hjerne, dessverre.

På grunn av dette så er det heller ikke så lett å kvitte seg med denne frykten. Men det er forskjell på å være nervøs, og handlingslammet. Det finnes enkelte ting det kan være greit å ha i minne når man står der og venter på «det rette øyeblikket». For det første så er det absolutt verste scenarioet at hun oppfører seg litt kaldt og uhøflig overfor deg. Men er man selv høflig og hyggelig i måten man nærmer seg, vil 99% av kvinner også være det, og si at de allerede er sammen med noen, eller lignende. Vi prøver stort sett å være sosiale og greie mot hverandre.

For det andre skal man huske på at de fleste kvinner også setter pris på å få oppmerksomhet fra menn, om det skjer på en hensynsfull og smakfull måte. Og de få som sier at de ikke gjør det, kommer til å savne oppmerksomheten når den en dag uungåelig forsvinner.

Noen menn har problemer med å tolke signaler fra kvinner, og som følge av dette kan de oppleve noen nokså brutale avvisninger. Når du ser på henne, gjengjelder hun blikket? Smiler hun? Fikler hun med håret? Eller er det umulig for deg å møte blikket hennes før du står rett foran henne og prikker henne på skulderen? Føler du at det er vanskelig å tolke signaler, ta en runde på nettet og les deg opp litt. Jeg sier ikke at du skal vente på en tydelig invitasjon hver gang. Noen ganger må du skape invitasjonen. Men det kan være greit å bli observant på signaler som viser at hun overhodet ikke er interessert, bare for å spare seg hjertesmerten som kommer av å prøve seg.

Helt til slutt så går det an å kvitte seg med noe av angsten rett og slett ved å tvinge seg inn i ubehaget, gang etter gang etter gang, for å oppnå det som kalles respons reduksjon. Etter mange nok repetisjoner, så roer nervene seg, og reagerer mindre. Dette er selvsagt en ubehagelig prosess, men så vet man at det kommer til å bli bedre, om man ikke gir opp. Og det skal du selvsagt ikke. Håper svaret er til hjelp. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer