Den store kjærligheten.

Hei Preben! Først vil jeg takke for den fine spalten din. Så til utfordringen min: Jeg er en singel kvinne i midten av trettiårene, som var sammen med bare en kjæreste stort sett gjennom hele tyveårene. Jeg har nå vært singel i fem år, og hatt ett nyere forhold bak meg som jeg var fornøyd i, men som likevel ikke fungerte. Mitt problem er at siden jeg vet hvordan det er å være i et fantastisk forhold, er det vanskelig å være fornøyd med noe annet. Men det å finne noen som man passer med som både venn, kjæreste og elsker, er ikke enkelt, for å si det mildt. Det hender jeg møter menn jeg virkelig liker, men da er gjerne ikke følelsene gjensidige. Kanskje er jeg for idealistisk? Burde jeg være mer fleksibel? Kanskje søker jeg også etter litt bekreftelse her, på at det i orden av meg å være så kravstor når det kommer til hva slags forhold jeg ønsker meg. Hilsen F.

Hei F. Takk for e-posten. Det korte svaret på spørsmålet ditt er vel ja. For at et forhold skal vare, så må både vennskap og tiltrekning være tilstede, tror jeg. Men når det er sagt, så tror jeg også at man skal være forsiktig med å sammenligne for mye med tidligere forhold, og gjøre det til malen for hvordan et slik forhold kan oppstå. Vi har nok lett for å gjøre akkurat dette, dessverre, men vi skal huske på at mennesker er forskjellige, og ulike individer som kommer sammen, skaper også en særegen dynamikk. Du og eksen du sammenligner med, hadde utvilsomt en veldig bra greie sammen. Men det går også an å ha det like bra med en annen person, på en helt annen måte.

Nettopp fordi dynamikken mellom to ulike mennesker alltid vil være unik, er det risikabelt å sammenligne for mye. Du risikerer å ikke gi et nytt forhold nok tid. Du skal også huske på at du strengt tatt heller ikke ønsker å repetere det forrige forholdet, for selv om det varte lenge, varte det ikke helt ut. Det er jo noe å tenke over, kanskje.

Når dette er sagt, så skal man kjenne etter, og det skal kjennes riktig. Stort sett så er det bare å følge hjertet. Noen mennesker har vanskeligere for å vurdere om et forhold er riktig eller ikke. Vi kan søke oss mot et forhold av ulike grunner. Noen blir fort ensomme, noen føler seg utrygge. Andre er ikke så flinke til å vurdere verken seg selv eller personen de ender opp sammen med. Noen klarer ikke gjøre helhetsvurderinger, mens andre har en seksualitet som driver dem mot overfladiske relasjoner. Alder og modenhet spiller også en rolle, og det samme gjør tidligere erfaringer.

Hvis jeg skal gi deg et konkret råd, så er det å ta det litt med ro, og la en mulig relasjon få nok tid til å åpenbare seg, før du sammenligner og blir kritisk. Kanskje du ikke engang skal ta med det denne alvorligheten inn i datingen en gang. Heller bare ta det litt mer som en lek? Jeg synes at det du ønsker deg er helt rimelig. Det virker som du har et godt grep på hva som passer deg og hvor du vil. Men gi tilfeldighetene nok spillerom til å overraske deg. Det finnes grenser for i hvilken grad vi kan kontrollere utfallet i datingen, og jeg tror en av de viktigste egenskapene man kan ta med seg, er åpenhet og nysgjerrighet overfor andre mennesker. Husk også at en god del mennesker ikke viser hvem de virkelig er før de føler at de kjenner, og blir trygg på den andre personen. Stilles man overfor en person som virker å være kritisk og lukket selv, blir det bare vanskeligere å åpne seg.

Avslutningsvis vil jeg råde deg til å ta et lite steg tilbake, fra dating ambisjonene dine, og heller bare nyte tilværelsen med venner og eventuelle karer som ønsker å bli kjent med deg. Ikke tenk så mye over hvem som er kvalifiserer til hva. Gi deg selv lov til å tenke kortsiktig, og lev i øyeblikket. La det ene lede til det andre, uanstrengt. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer