Når daten får noia

Hei Preben. Jeg lurer på om du kan gi meg litt råd. Det er nemlig en jente jeg liker, som oppfører seg uforståelig, spør du meg. I den siste tiden har vi datet fem ganger, etter å ha visst om hverandre i nesten 3 år. Vi har vært på hils, kan man si, uten å være nære. Men vi hadde alltid god kjemi de få gangene vi møttes tilfeldig. Da muligheten kom, etter at hun og jeg ble single samtidig, ba jeg henne ut, og hun sa ja. De første tre, fire gangene, var alt helt greit. Veldig hyggelig. Ikke noe kyssing eller holde i hånden, men vi hadde det veldig morsomt sammen. Men så, de siste par gangene, ble det rart. Hun mente at jeg flørtet med andre jenter, og at jeg var en player.

Hun prøvde å si det spøkefullt, men det var helt klart et alvor der, merket jeg. Jeg prøvde å ta dette opp med henne der og da, fordi jeg liker henne veldig godt, og er heller ingen player. Hun er også svært vakker i mine øyne, og kan velge og vrake i menn. Hun trodde ikke på meg, og det ble nesten en liten krangel ut av det. Det vær nærmest som at hun hadde bestemt seg. Jeg ble naturligvis veldig skuffet når hun sa dette, og også bekymret, siden jeg hadde lyst å gi et bra inntrykk av meg selv. Det er nokså innlysende at hvis man blir stemplet som player, så er «friend zonen» ikke langt unna. Derfor strittet jeg også imot, og det ble dårlig stemning.

Jeg ble egentlig litt satt ut av det, for det virket helt irrasjonelt. Det var nesten som at hun var gærn. Kanskje var dette også forklaringen på hvorfor hun var singel, tenkte jeg til slutt. Hun er tross alt veldig vakker, og er nå nesten 30 år, uten noe lengre forhold bak seg. Jeg husker at hun fortalte om en mann hun datet tidligere. At han også var en player, og var useriøs. Jeg trodde på henne da, men det som skjedde mellom oss, har satt den fortellingen i et litt annet lys. Det jeg egentlig lurer på, er om det er vits å forfølge henne. Hadde jeg i det minste flørtet med andre, eller hadde noen andre fortalt henne at jeg flørtet med andre, så kunne jeg i det minste tatt tak i noe. Dette virker bare helt fjernt. Hva tror du? Jeg liker henne veldig godt, men jeg gidder heller ikke legge opp til en tragedie. Hilsen Ivan.

Hei Ivan. Takk for e-posten. Hadde det ikke vært for at jeg selv har opplevd noe lignende, så ville jeg trodd at du overdrev. I mitt tilfelle så var det også snakk om en vakker jente, som virket å ha alt på stell: God utdanning og jobb, populær blant andre kvinner, og hun kunne velge på øverste hylle når det kom til menn. Mange ventet i kø, og jeg følte meg heldig da hun gikk med på å date meg, om bare for en liten stund. Det begynner å bli noen år siden, selvsagt, men jeg husker veldig klart hvordan hun, etter en liten stund, fikk det for seg at jeg flørtet med andre jenter. Som deg, synes jeg det var sprøtt, for selv om jeg nok kunne være troende til det under visse omstendigheter, var jeg så betatt av denne jenta at jeg hadde ikke vurdert andre jenter i det hele tatt.

I dette tilfelle var det beste å bare avslutte de romantiske ambisjonene jeg hadde. Det var litt bittert, for hun var på mange måter drømmejenta. Vakker, intelligent, kritisk, morsom, sporty, i stand til å få meg til å føle at jeg var der jeg skulle være, når vi var sammen. Når jeg tenker tilbake, så var hun også «out of my league», skal jeg være helt ærlig. Jeg følte meg heldig når hun i det hele tatt vurderte meg som kjæreste. Men da jeg opplevde hva problemet hennes var, følte jeg meg ikke lenger like heldig. Jeg forsto hvorfor hun var singel. Hvorfor hun tiltrakk seg menn som drev henne til vanvidd. Som var flørtete med andre jenter. Som ikke spilte med åpne kort. Som hadde hemmeligheter. De var... playere. Akkurat som jeg var en player. Det kan ikke ha vært lett for henne heller.

Vi forble venner etter datingen, fordi jeg synes at hun var en veldig fin og morsom person. Hun fikk meg til å le. Hun innså til slutt også at hun ikke hadde noe grunn til å beskylde meg for å ha vært noe annet enn eksemplarisk med henne. Men hun insisterte på at jeg var et unntak. Noen ganger skravlet vi om hennes siste dating havari, og jeg ertet henne med at hun like greit «kan gi opp» datingen, fordi problemet har lite å gjøre med alle mennene hun filtrerer. Spøkefullt sa jeg til henne at hun heller burde bruke litt tid med en psykolog, for å jobbe seg gjennom det som virket å være sjalusi og mistroiskhet.

Det kan finnes rasjonelle grunner til å være sjalu og mistroisk. Slike følelser kan også være heftige. Sjalusi har blitt beskrevet som kjærlighet og hat samtidig, og det virker presist nok. I ditt (og mitt) tilfelle så har nok ikke relasjonen utviklet seg nok til å kunne være sjalusi. Det er vel snarere en manglende evne til å stole på den andre personen, kanskje i kombinasjon med lav selvsikkerhet. Det er vanskelig for meg å vite.

På generelt grunnlag må man vel kunne si at om en person er middels eller svært attraktiv, og er åpen og aktiv på kjønnsmarkedet, og dater, og så videre, så er sannsynligheten for at man ikke har truffet den rette, mindre jo lenger tid, og jo flere dates man har vært på. Større og større blir da sannsynligheten for at man ikke er i stand til å gjenkjenne og verdsette noen av de flotte, potensielle partnerne man har valgt bort. Problemet er ikke at man ikke har vært på nok dates.

Dette logiske argumentet (i følge meg selv) presenterte jeg også til henne, en av de gangene hun fortalte meg om sin siste, håpløse date. En liten stund var hun også enig med meg. Men det tok aldri lang tid før problemet igjen var den nye fyren hun datet. Noe av kjernen i problemet var vel en manglende evne til å fange opp virkeligheten, og å skille fornuft og følelser.

Jeg vet ikke om dette tilfellet fra min egen fortid har overføringsverdi for deg, Ivan. Jeg synes likevel at det du beskrev var så treffende, at jeg valgte å fortelle denne lille dating historien. Håper den gir deg noe. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

19 juni 17:15

Det kan vel også hende at hun har vært ute for en player tidligere og muligens har gjenkjent noe hos deg, Ivan, som minnet om dette. Det kan jo være helt misforstått og uskyldig, og helt feil. Kanskje hun følte at du ertet henne med å flørte med andre, eller fortalte at du flørtet med noen andre.
Jeg forstår at det å bli beskylt for dette kan være sårende. Likevel tror jeg hun kan være genuint interessert, hun ville ikke reagert slik hvis det ikke var følelser i bildet.
Tviler på at det nødvendigvis må ende i bare vennskap eller at alt må være over. Hvis du liker henne er det verdt å forklare for henne at du ble såret og at du syns det var urettferdig.
Ville gitt henne en sjanse ihvertfall.

Sukkerbruker

24 juni 11:41

Heidu