Det du trenger

Hei Preben. Takk for den fine spalten din. Jeg er redd for at dette kan høres patetisk ut, men jeg trenger nok litt hjelp og råd. Jeg var sammen med en fantastisk kvinne i tre år. Jeg kunne fortalt mye om hvordan vi passet sammen, hvordan vi hadde de samme verdiene, fysisk kjemi. Det var rett og slett ekte kjærlighet, slik jeg opplevde det. Men så, en dag, kom hun hjem og sa at hun flyttet ut. Hun hadde møtt en annen mann. Forholdet vårt ble avsluttet samme dag. Dette var to år siden. Siden den gang har jeg møtt andre, flotte kvinner, også her på Sukker. Men samme hvor mye jeg liker disse andre kvinnene, så klarer jeg ikke la være å sammenligne dem med henne. Hun var smart, morsom, gøy og være med, kjærlig, og alle andre kvinner blekner ved sammenligning. Hva kan jeg gjøre for å komme videre? Hilsen T.

Hei T. Takk for åpenhjertig e-post. Jeg forstår at du har vært gjennom tøffe tider, og at du fremdeles føler på en del frustrasjon. Jeg er enig med deg i at det er på tide å komme seg videre. Kanskje det er greit å være litt hard i ordene også, for mye står på spill om du ikke klarer å la være å sabotere for deg selv i jakten på ekte kjærlighet. Var det virkelig det du hadde med denne andre kvinnen? Jeg tviler litt på det.

Hun gikk fra deg på en måte som virker unødvendig hard og egoistisk, slik du beskriver det. Jeg anser det også som sannsynlig at hun har vært utro mot deg, selv om det kan være vanskelig å ta dette innover seg. Det finnes et mindretall mennesker som er velsignet med mange attraktive egenskaper. Vakre, talentfulle, intelligente, vellykkede, taleføre. Jeg tipper eksen din hadde mange slike egenskaper. Kanskje i den grad at hun følte at hun var bedre enn deg, innerst inne. At hun derfor ikke respekterte deg nok, og mente at hun ville passe bedre med en annen mann. Med deg følte hun kanskje at hun hadde for mye kontroll. I den grad at du kanskje ikke delte den egentlige dynamikken i forholdet deres.

Kanskje du ikke vil være enig i denne vurderingen, men vi kan vel være enige om at slik hun behandlet deg til slutt, så kan dette være sannsynlig. At det ikke var snakk om ekte og dyp kjærlighet. Kanskje er det på tide at du sjokkes litt ut av det fantasi bildet du har av henne, og forholdet du tror at dere hadde.

Det finnes en slags mental øvelse man kan gjøre hvor man har lettere for å se hvordan en person vil være i ditt liv, versus det å bare vurdere en person isolert, for seg selv. Det man leter etter er tross alt ikke bare en person man kan begjære og ville ha, men en person som vil være i stand til å dele livet på en måte som vil gjøre deg lykkelig. I stedet for å stille spørsmålet: Beundrer jeg denne personen, eller, blir jeg fascinert, eller begjærer jeg denne personen, kan du spørre: Vil denne personen væren en bra mor til mine barn? Vil denne personen støtte meg om jeg får det vanskelig?

Slik kan man avdekke og fokusere på andre, viktige egenskaper som trengs i et lykkelig samliv, enn de åpenbart universelt attraktive egenskapene som er enkle å få øye på, og som vi har en tendens til å idolisere. Er personen ydmyk, tålmodig, sindig, omtenksom, snill? Uten slike egenskaper spiller det mindre rolle om hun er kjempesmart, morsom, sexy, beundringsverdig, og gjør deg stolt av å være sammen med henne. Spesielt om du har lyst på en familie på sikt.

Her er noen råd: Du er nødt til å slutte med å romantisere forholdet dere hadde. Det var ikke slik du tror det var.

Når du møter andre, flotte kvinner, er du nødt til å ta deg bedre tid i vurderingen av dem. Ikke krev at de er nødt til å vinne på eksen sine egenskaper. La dem fremstå og være attraktive på egne premisser. Du er på jakt etter hel ved. Ikke en blomst som forfører deg.

Se aktivt etter andre, attraktive egenskaper, slik jeg tidligere beskrev for deg. Hvordan behandler hun mennesker rundt seg? Hvordan tolker hun verden? Hva slags innstilling har hun? Ikke bare hvorvidt det er artig å filosofere med henne, eller om hun stimulerer deg intellektuelt. Tar hun seg tid til andre mennesker? Ser hun andre mennesker? «Den gode samtalen» mener jeg er oppskrytt. Man rasjonaliserer seg ikke frem til nærhet gjennom dialog. Det handler mer om en slags instinktiv vilje og evne til å verdsette og sette den andre personen først, selv om man skulle være uenig. Man trenger ikke ord for dette.

Jeg tipper at du er i ferd med å erkjenne disse tingene selv. Du skriver at det har gått to år nå. Det er en stund siden, men det er ikke unormalt lenge å sitte igjen emosjonelle rester etter tidligere forhold så lenge. Her er vi veldig forskjellig, og noen er mer følsomme enn andre. Jeg tipper du er i sluttfasen, og jeg håper at teksten min kan gi deg et lite skubb fremover. Lykke til med neste date.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

21 aug. 19:02

Beundrer vi noen, så er det lett å ilegge positive egenskaper, dersom vi ikke aktivt beundrer, type "grå mus" så kan det være mye positivt vi ikke ser. Forelskelse er en type mild/sterk psykose, det kan fort gi et arr på sjelen. Det er mulig den dama fortjener alle de superlativene, men ikke nå, ikke av deg, for du har nå også sett baksiden. Den som ikke er så attraktiv. Den beste "hevnen" du kan gjøre, er å pirke opp såret, rense det ut, og la det hele, sterkere og mer vis så går du videre.

Jeg gjentar på et vis. Det er du som har gjort henne verdig de superlativene, det er du som kan tone de ned.

"Det er vondt. Det blir kanskje verre. Men, så går det over" Hvor lang tid det skal ta er mye i din makt.

Sukkerbruker

22 aug. 21:32

At «Preben» antar at hun har vært utro, forteller mer om «Prebens» fordommer mot kvinner og deres årsaker til å gå, enn hva som sannsynligvis har skjedd. Jeg ville ta det med en klype salt.

Sukkerbruker

26 aug. 14:38

Det er for lite informasjon i innlegget til å gi så mye kommentar, etter min mening. Hvordan var den siste tiden av forholdet? Var det noen signaler der som burde vært lest, eller ikke? Siden hun avsluttet så brått og brutalt er jeg enig i at hun kanskje var utro. Kanskje denne mannen rett og slett bare var uheldig med konkurransesituasjonen kombinert med at kvinnen var nyttemaksimerende. Det virker ikke som hun følte sterk tilhørighet iallefall. Kanskje han idealiserer henne ekstra mye nettopp fordi hun avslutet så brått?