Hvor lik skal man være?

Hei Preben, jeg har datet en mann jeg har vært interessert i en god stund, og jeg synes han er flott. Likevel så er jeg litt bekymret for at vi ikke har nok tilfelles til at forholdet skal vare i lengden. Vi er ulike på en del områder, som for eksempel familiebakgrunn, utdanning, interesser, og så videre. Jeg vet hvor viktig det er at man passer sammen. Selv om jeg føler at jeg liker ham veldig godt, så vil jeg ikke gå ned en blindgate som leder ingensteds. Kanskje er jeg litt for dramatisk, og bekymrer meg for mye. Jeg synes det er vanskelig å evaluere dette på en god måte, og jeg vet at det er vanskelig å kjenne effekten av å ikke ha nok til felles i begynnelsen. At det er noe som ofte gjør seg mer gjeldende utover i forholdet. Hvordan kan man vite slikt i forkant? Hilsen K.V

Hei K.V. Takk for e-post. Jeg får vel anta at du ikke har møtt ham på Sukker da, siden du da allerede hadde hatt en temmelig bra indikator hvor bra dere matcher. Du reiser også et viktig spørsmål, for det er ikke innlysende hva som er viktige, og hva som er trivielle indikatorer på hvorvidt man passer sammen.

Du nevnte ting som familiebakgrunn, utdanning, fritidsinteresser, etter min mening, forholdsvis overfladiske ting, kanskje bortsett fra familiebakgrunn, litt avhengig av hva du mener med det. Det er sikkert flott å kunne dele fritidsinteresser, og ha noen lunde samme utdannelsesnivå eller familiebakgrunn, men jeg tror at det også finnes mange andre ting som er viktigere.

Noe så enkelt som at at dere er i stand til å sette pris på hverandres humor, for eksempel. Hvis han ikke skjønner når du er morsom, kan dette tyde på at dere har nokså forskjellig personlighet. Dette vil være et større problem for forholdets fremtidsutsikter enn om begge har en mastergrad, tenker jeg.

Når det kommer til å dele fritidsinteresser så tror jeg også at det er mindre viktig om den ene liker fjellklatring, og den andre liker å gå på kino. En mer underliggende og kanskje viktigere forskjell, er om den ene personen søker seg til folkemengder og sosialt liv, mens den andre personen hater folkemengder og liker a ha det stille og rolig rundt seg. Slikt vil påvirke hvordan man ønsker å tilbringe fritiden sin mer enn ulike interesser som sådan. Den ene kan være introvert, og bli tappet for energi i situasjoner som gir den andre energi, vice versa. Slikt vil kunne skape friksjon i forholdet på sikt.

 

Kanskje liker du å lese bøker, mens han ikke gjør det? Kanskje det er andre veien? Dette er et eksempel som ofte kommer opp, gjerne som et sukk fra personer som liker å lese, og som så gjerne skulle ønske at personen de dater også gjorde det. Dette kan være uttrykk for en større forskjell i personlighet, hvor den ene er mer introspektiv og intellektuell enn den andre. Men også i slike tilfeller tror jeg at det er mulig å leve godt og lenge sammen. Et forutsetning er kanskje at den ene har tilstrekkelig med venner utenfor forholdet som han bidra til intellektuell stimulering.

Det samme tror jeg gjelder i situasjoner hvor den ene personen er veldig politisk av seg, mens den andre ikke er særlig interessert. Man kan fint ha noen interesser som man bare deler med vennene sine. Verre er det om man står i hver sin ende av det politiske spekteret og er like overbevist og interessert.

Om man finner en person om deler mange av interessene man har, så er det fint. Jeg tror likevel at man lett kan overdrive hvor nødvendig dette er for at et forhold skal fungere. Det er tilsynelatende små ting, som gjør seg gjeldene flere ganger i løpet av dagen, som er viktige, tror jeg. Ting som det er vanskeligere å sette fingeren på, men som i sum gjør at man føler seg forstått, og sett for den man virkelig er.

Det er ikke en uvanlig oppfatning at «den rette» skal tilfredstille nærmest alle medmenneskelige behov. Spesielt om man føler at noe mangler i livet. Den rette skal være bestevenn, elsker, rådgiver og livsledsager. Kanskje ligner dette også på samlivsidealet i det likestilte, norske sosialdemokratiet. «Den gode samtalen», og alt det der. I noen forhold som som kjennetegnes av at både hun og ham er relativt «androgyne», kan det nok virke som at likhet er limet som holder dem sammen. Men det finnes også mange forhold som er basert på at man utfyller hverandre på ulike måter som mann og kvinne. Mer maskuline menn tiltrekkes ofte av tilsvarende mer feminine kvinner, vice versa. Den overfladiske likheten er da ikke like gjennomgående, men man passer likevel i de små, avgjørende tingene vi har snakket om frem til nå.

Om du liker mannen du dater for den han er, selv om du ikke kan se så veldig mye av deg selv i ham, så ikke gruble så mye på det. Kanskje overser du alt det andre, som er mye viktigere. Lykke til!

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

10 nov. 11:38

Utseende, status, og penger er hva dette kan se ut til å koke ned til, men jeg kan selvsagt ta feil.
Hun innleder med å si at hun er interessert og at fyren er flott, noe jeg velger å tolke som utseendemessig siden hun ikke fremhever noen positive sider utover dette, bare forskjellene.
Utseende er en mye større maktfaktor i ulike sammenhenger enn vi liker å tro. Dette med utdanning og familiebakgrunn er tett knyttet opp mot sosioøkonomisk status, en annen overfladisk ting som likevel er viktig for mennesker, gjerne bortforklart med at da blir det lettere for oss å forstå og kommunisere med hverandre, eller no:)e slikt. Alle vil ha en person som "har alt", spørsmålet er: hva kan du få?
Igjen, dette er min tolkning, og den må jeg få lov å ha :)