På tide å ta grep?

Hei Preben. Jeg har vært på Sukker et par år nå, og datet menn både her og der. Av en eller annen grunn så leder ikke datingen meg inn i et langvarig forhold, og jeg begynner å bli litt lei av det. Som oftest varer forholdene jeg har vært i, opptil et år, og så er det slutt. Enten fordi jeg, eller personen jeg er sammen med, ikke gidder lenger. Jeg er nokså selvsikker og selvstendig av meg, og jeg overlever uten å være i et forhold, men jeg ønsker å finne en mann jeg kan etablere meg sammen med. Jeg faller for feil type – som man sier, igjen og igjen. Jeg håper i hvert fall at problemet er så enkelt som det. Hadde jeg sett et mønster selv, så hadde det vært enklere, men jeg gjør ikke det. Jeg føler at mennene jeg dater har vært nokså foskjellige, bortsett fra at jeg er tiltrukket av dem. Selvsagt så er det noe jeg ikke fanger opp, men hva kan det være? Har du noen råd til meg? Hilsen G.K

Hei G.K. Takk e-post. Det er en vanlig utfordring du beskriver. Svaret er nok ikke så veldig unikt heller. Det kan likevel være – som du selv sier – vanskelig å etablere en slags analytisk distanse til ens eget liv, slik at man får øye på «mønsteret». Følelser, ego, vaner, kan stå i veien for erkjennelser. Kanskje jeg kan hjelpe deg litt.

Men først så kan det være greit å ta en liten vurdering på hva som er et vedvarende problem, og hva som bare kan være helt vanlige utfordringer alle møter i jakten på langvarige kjærligheten. Jeg vet ikke hvor gammel du er, eller hvor lenge du har datet. Jeg skal ta deg på ordet når du sier at du har holdt på lenge nok, men la meg si at gjennomsnittsalderen for å få barn for kvinner i Oslo er ca 33 år, om jeg husker riktig. Å finne mannen man etablerer seg med, ser ut til å ta litt tid. Inntil det skjer, så er det vel vanlig at man føler seg frem i ulike forhold som nødvendigvis ikke varer så veldig lenge, men som likevel bidrar til at vi lærer oss selv bedre å kjenne, og modnes slik at vi er i stand til å gjenkjenne den rette når vi omsider møter personen. Det er ikke sikkert at du gjør noe galt.

Om det nå er slik at du systematisk går for feil type, så kan det være greit å gjøre et analytisk skille for å se om det faktisk finnes et mønster, slik at du kan forsøke å bevisst bryte med dette.

Har mennene du velger deg ut tydelige fysiske fellestrekk? Har de en spesifikk kroppsbygning, alder, eller stil? Har du en tendens til å trekkes mot yngre eller eldre menn? Supertrente eller ikke så nøye? Har de ofte tatoveringer, eller bare den streite looken?

Ved siden av mulige fysiske fellestrekk, finnes det emosjonelle fellestrekk bant mennene du dater? Er det noe bestemt du vet at du tiltrekkes av? «Alfa» - typer som tar ledelsen, eller unngår du dette? Hva med rolige, passive typer som er føyelige? Liker du de som er litt sarkastiske og skarpe i kantene, eller de mer introverte, sjel-fulle typene? Tiltrekkes du av festens midtpunkt? Spontane, litt ville typer? Det kan være vanskelig å ta inn over seg at det finnes nokså mange, radikalt ulike måter å være menneske på, når man står foran en konkret person som virker så komplett i seg selv. Men vi tiltrekkes av ulike ting, og mye av utvelgelsesprosessen vi foretar oss, merker vi ikke selv. Noen mennesker fanger vår oppmerksomhet og interesse, mens resten vet vi knapt eksisterer.

Løsningen på problemet kan være – som du selv antyder – å date typer av menn som du tidligere ikke har gitt en sjanse, eller lagt merke til. Noen ganger kan det være selvdestruktive tendenser i oss som gjør at vi systematisk tiltrekkes av feil personer. Tendenser vi burde kvitte oss med, og som krever et visst endringsarbeid med oss selv.

Hvis du nå - etter å ha lest dette - kommer frem til at du faktisk har valgt en bestemt type menn som av en eller annen grunn ikke passer deg, er det på tide å eksperimentere. Vær radikal. Du har ingenting å tape. Kanskje vil du finne ut at du har mer til felles med mennesker som du ikke nødvendigvis identifiserer deg med. Dypest sett så leter vi alle etter noen som alltid vil være der, og som vi kan stole på. Mer enn spenning, se om du finner noen som gjør at du føler deg trygg. Det er dette som betyr noe. Håper svaret var til hjelp. Lykke til.

Du må være logget inn for å kunne melde deg på dette arrangementet.

Kommentarer

Sukkerbruker

15 des. 12:02

For meg føles det absurd å skulle date en jeg i utgangspunktet ikke blir fysisk tiltrukket av, bare for å bryte et mønster som kan føre meg på "ville veier" når jeg lar magefølelsen, eller graden av "gnist", styre, Har prøvd, men etter å ha sagt ja til et møte nummer to med en i og for seg hyggelig mann med greit utseende og en god del felles interesser med meg, men uten innerst inn å ha lyst, kjente jeg bare tungsinn, og da jeg hadde meldt avbud kjente jeg en stor lettelse. Å søke trygghet på bekostning av spenning fører ikke nødvendigvis til lykke.

Sukkerbruker

15 des. 12:31

La meg tilføye til kommentaren jeg har skrevet over at med "fysisk tiltrukket" tenker jeg mer på kroppspråk enn på utseende.