Hva er det hun mener?

Hei Preben! Har vært på date i det siste med en kvinne, etter ei ukes tid med teksting på Sukker. Vi bestemte oss å møtes fordi vi snakker så godt sammen og samme humor. Daten gikk ganske bra, vi pratet om det meste, og koste oss. Gikk hånd i hånd og det var so koselig for oss begge. Dagen etter fikk en melding at kjemien stemte ikke. Nå er jeg forvirret på hvordan kvinner tolke kjemi? Har du noen forklaring på det området? Takk. Mvh M.

Hei M. Godt å høre at du er ute og dater. Det er helt vanlig at det tar en stund å møte noen som man både liker, og som er like interessert tilbake. Det er lettere å være den som avviser, enn å bli avvist, selvsagt. Men å bli avvist, er en del av datingen, og jo før man lærer å leve med det, jo bedre.

Det er heller ikke så hyggelig å være den som takker nei, når man merker at den andre er interessert. Det skaper en uro i oss når vi er nødt til å skuffe andre. Det er «drama». Dette forsøker de fleste av oss å redusere, mest for vår egen del, tror jeg, ved å være skånsomme, vage og mindre enn tydelige når vi føler at vi må gi en grunn til at vi takker nei. Dette er en måte å forstå begrepet «kjemi», eller «dårlig kjemi».

Hvorfor «dårlig kjemi» ofte er en fin knagg å henge avvisningen på, er at «kjemi» henspiller på en unik reaksjon mellom to personer. Det er ikke den andre personen som ikke kvalifiserer av en eller annen åpenbar grunn, men begge to som ikke passer sammen kjemisk. Det er ikke deg, men oss, som er problemet. Når man sier at man har dårlig kjemi sammen, slipper man å være konkret, og å åpne opp for at noe kan gjøres for å kvalifisere på et senere tidspunkt.

Det er frustrerende for den andre parten når «dårlig kjemi» brukes på denne måten, fordi man ikke får vite grunnen, og slik mulighet til å gjøre noe for å bedre situasjonen, verken nå eller i fremtiden. Når man får høre at kjemien ikke passer mange ganger fra ulike personer, ja så kan det nesten føles litt uhyggelig. For den som avviser den andre, så antas det at det er ingenting den andre kan gjøre for å endre situasjonen. Og kanskje er det heller ikke det. Hvert fall ikke på kort sikt.

Så finnes det en annen, mer oppriktig måte man bruker begrepet «kjemi» på. Noen ganger kan det være vanskelig å vite akkurat hvorfor man foretrekker den ene, eller den andre, eller tenner på en person. Dette blir nok først relevant når alle de ytre faktorene er i orden. Fyren har god nok økonomi, han ser bra nok ut, passer aldersmessig, og man har noen lunde samme interesser. Men av en eller annen grunn så føler man ikke tiltrekning. Man har ikke «kjemi». Alternativt så har man plutselig god kjemi med en person som er veldig annerledes enn de man trodde man var på jakt etter. Det er noe som oppstår imellom dem. Man «reagerer» positivt, og det slår gnister.

Jeg tror at denne siste typen «kjemi» påvirkes av egen oppvekst og familie bakgrunn. Noen kvinner vi ha en mann som har alt i orden, men han skal i tillegg ligne litt på faren deres, eller helt motsatt, han skal ikke minne dem om faren deres. Eller det kan være noe helt annet, idiosynkratisk, som har hatt unik påvirkning på personenes psykologi opp gjennom oppveksten. Siden vi alle har litt ulik bakgrunn, så vil det være genuine forskjeller i «kjemi» mellom personer som ellers fremstår som akseptable partnere, alt ellers likt.

Jeg håper dette kan hjelpe deg litt i måten mennesker bruker begrepet «kjemi» på, både av den gode og den dårlig sorten. Det er ikke alltid lett å vite hva som er den egentlige forklaringen, men løsningen på problemet er likevel det samme. Man får jobbe med seg selv, slik at man blir den beste man kan bli, og så må man fortsette å date andre til man treffer en person som føler god kjemi på alle måter. Lykke til M!

Du må være registrert på Sukker for påmelding. Har du konto fra før, kan du logge inn.

Kommentarer