En venn som stiller opp

Hei Preben. Jeg skriver på vegne av en venn som er sammen med en kvinne jeg tror ikke er veldig bra for ham. Det plager meg at dette forholdet tapper energi fra vennen min, og gjør ham trist. Litt om situasjonen: Han møtte henne for cirka 6 måneder siden, og de var litt av og på. Deretter dro han på ferie i over en måned, uten å ha særlig kontakt med henne. Ut ifra dette tolket hun ham slik at han ikke brydde seg noe særlig om henne, og hun ble sur. Faktum var at han likte henne veldig godt og var forelsket. Men han ville være litt «kul» og ikke virke for ivrig, klønete som han var. Da han kom tilbake fra ferien regnet han med å ta opp tråden med henne, men hun var avvisende. Hun mente han var umoden, useriøs, og en player. Han kjempet hardt i et par måneder for å overbevise henne, og i denne perioden endret dynamikken seg mellom de to. Han ble den svake part i det som vel kan karakteriseres som et ustabilt forhold. Hvis han gjør noe hun ikke liker, slår hun opp med ham. Det kan være de mest trivielle ting, som at han ikke er nok på tilbudssiden og «beviser» at han bryr seg om henne. Om hun skal et sted og han ikke spør om å få bli med, så er det nok til at hun blir sur, og så slår hun opp den helgen. Det er som om hun hele tiden tester ham, og han må tolke og analysere alt riktig. Jeg har forklart hva jeg tenker om saken, at han er i en spiral som bare gå en vei, og at det ikke er sunt å være med henne. Jeg lurer på hva som er best å gjøre, og jeg har vurdert å ta kontakt med henne også. Dette er likevel noe jeg ikke ønsker, da jeg ikke vet hvordan vennen min vil reagere. Hva bør man gjøre i en situasjon som dette? Hilsen G.

Hei G. Takk for e-post. Virker som at du er en god venn å ha når man trenger det. Det første som slår meg er at du må vokte deg for å tråkke over grenser. Mennesker ender opp i vanskelige og uheldige situasjoner av ulike grunner, og i mange av tilfellene så er det en lekse å lære for personen. En ting er å stille opp og støtte venner, en annen er å overkjøre og invadere livet deres. Valgene må i siste instans tas av dem.

Noe annet du muligens bør ta høyde for, er at du ikke besitter all relevant informasjon. Jeg antar at du får beskrivelsen fra din venns side, som kan være farget av ulike emosjonelle behov han måtte ha. Det er vanskelig for utenforstående venner å vite alle detaljene og nyansene i et intimt kjæresteforhold, da de fleste vil sensurere seg selv, overfor andre, og justere for å ivareta selvbildet eller bildet man ønsker at andre skal ha av en selv.

La meg kommer med et eksempel fra mitt eget liv. Jeg hadde enn venn i mange år som virket å være en balansert og driftig person. Likevel endte han alltid opp i forhold med «gærne» kvinner. De var sjalu, og utnyttende. «Hvorfor slår du ikke bare opp?» Det ville han aldri. Men klagingen hans fortsatte.

Jeg begynte å forakte kjæresten han hadde på den tiden. Jeg var kjølig når vi var i sosiale lag. Synes han var alt for snill og ettergivende. Jeg tror at på ett nivå så irriterte jeg meg også over klagingen og negativiteten hans. Det invaderte vennskapet vårt. På den tiden trodde jeg at han tiltrakk seg en viss type kvinner siden han var «for snill». At han underbevisst gikk for kvinner som var utnyttende, kanskje på grunn av ett eller annet oppheng.

Det var noe som ikke stemte. Han kunne komme med lange utlegninger om hvor sjalu kjæresten var, hvor egoistisk hun var, hvor grådig hun var. Alle var gode grunner til å avslutte forholdet. Og det sa jeg alltid til ham. «Hvorfor avslutter du ikke bare?» Da ble han bare taus og samtalen tok en annen retning. Det var liksom ikke aktuelt. For enhver kar med litt selvrespekt så ville dette vært «no brainer». Det var ikke slik at han var desperat og avhengig. Så hva var greia?

Med tiden fikk jeg små drypp av informasjon fra andre personer som visste hvem kjæresten hans var. Dette var en ganske annen virkelighetsbeskrivelse. Jeg fikk høre at hun var fortvilet siden han var utro med andre kvinner, og gjerne i kombinasjon med rus. Hun elsket ham, men han drev henne til vannvidd. Egoismen han beskrev, urimeligheten, temperamentet var sannsynligvis forårsaket av at hun var sint på ham, og ville straffe ham på ulike måter. Når hun var i sosiale lag sammen med vennene hans, inkludert meg, følte hun seg sannsynligvis ydmyket, og antok at vi visste om utroskapet hans. At hun likevel satt der, sammen med ham.

Leksen jeg lærte den gangen, er at man skal stole på magefølelsen når man merker at motivasjonen til andre mennesker tilsynelatende er uforklarlig. Mest sannsynlig så mangler man da biter i det større puslespillet. Som venn vil man sjelden få vite alle detaljene i en annens persons kjæresteforhold. Selv ikke som bestevenn. Man kan bli frustrert når man ser at venner sliter, spesielt hvis dette også gjør vennskapet mindre stimulerende. Det er kjedelig å høre om et problem som lett kan fikses, men som aldri forsvinner.

Det er ikke meningen å prøve å dramatisere situasjonen til din venn, eller å så tvil om relasjonen dere har. Jeg tror likevel at du bør ta ett steg tilbake, og prøve å løsrive deg litt fra dette. Det er fint at du er der for ham, og støtter ham. Men samme hva problemet er, så er nok det beste at han bestemmer hva som er riktig å gjøre. Håper dette var til hjelp, og lykke til.

Du må være registrert på Sukker for påmelding. Har du konto fra før, kan du logge inn.

Kommentarer

Sukkerbruker

7 april 17:00

Jeg er en helt gjennomsnittlig 53 åring. 183 cm høy og ca 80kg. Skallet (som du ser på vilden), og er bare sånn passe atletisk, men er sterk (løfter ganske tungt). Jeg ser etter ei blond jente (vet ikke hvorfor, men blonde damer er det noe eget ved :-).
Vil ikke ha noe annet enn deilig sex, fordi det er det alt for lenge mellom hver gang jeg har. (Ca. 7 år). :-(.
Lett å komme i kontakt med. Har en hel masse utdanninger, og elsker å snakke om deg. Koselig om vi kan bli litt kjent også da :-)