Loven om minst interesse

"Det skjer ikke noe før du begynner!" En av byggevarekjedene har dette som sin reklame. Og det siste året har jeg erfart at det skjer heller ingenting før jeg fortsetter. Jeg er en kvinne på ca. 40 som er er forundret over hvor lite initiativ det er i menn som faktisk gjerne vil møte meg! Ja, de vil bare møte meg hvis JEG spør, da vel og merke.. Nå tenker jeg et stykke ut i datingen, i situasjoner der man har blitt kjent og vært intime flere ganger. Nå har jeg opplevd det samme fenomenet to ganger etter hverandre med to ulike menn som jeg virkelig ønsket et seriøst forhold med. De kommer på banen i det øyeblikket jeg lokker dem med noe. Det kan være med en konsertbillett, middag eller hva som helst. De takker ja, kommer og ser ut til å kose seg maksimalt. Og så blir det stille igjen. Det kan gå mange uker, og jeg tenker at nå er nok toget gått, og sender en melding hvor jeg nærmest regner med avvisning - men neida! De blir såå glad for invitasjonen og vil gjerne treffe meg. Og så gjentar dette seg. Og da skjønner jeg ikke helt hva som skjer. Gambler de på at jeg kommer til å ta kontakt selv om ukene går, tro? Eller bryr de seg egentlig ikke, men takker ja fordi de ikke har noe bedre fore? Eller er de så redde for å forplikte seg til noe at de kun tør å takke ja til noe, men ikke å initiere noe? Hva tror du, Preben? Hvorfor vil de treffe meg gang på gang når jeg spør, men aldri komme på banen av seg selv? Har du noen tips til hva kan jeg gjøre for å prøve å kapre en sånn mann uten å miste all lyst, respekt og stolthet underveis? Eller er sånne menn ikke mulige (i det minste for meg) å kapre, tro? Bør jeg glemme dem? Eller gjøre en ekstra innsats? Og i så fall på hvilken måte? Alle tips og innspill mottas med takk! Anonym..

Les mer

Kroken på døra

Hei Preben. Jeg er en kjekk mann på 30 år som ikke er noe flink på flørting og kontakt med damer, er så å si blank på det området nå. I ungdomsårene var det absolutt ikke noe problem, snarere tvert imot. Jeg drakk før og da skjedde det på mirakuløst vis noe (falsk selvtillit). Nå drikker jeg ikke og blir av mange oppfattet som kjedelig. Det er ikke mitt problem. Det nærmeste jeg har kommet menneskelig kontakt de siste fire årene er klemmer fra venner og familie. Det er vel og bra, men føler meg ikke akkurat mandig. Merker at en del damer viser interesse ved første øyekast, men det dabber fort av. Mange tror jeg er overlegen siden jeg prater lite blant nye folk, har litt sosial angst. Elendig på å lese signaler og grubler til det er for sent, med andre ord meget skeptisk. Potensielle damer merker nok sjelden at jeg liker dem, men vet ikke hvordan jeg kan vise det uten å si det rett ut. De gangene jeg snakker med dem er det anspent og blir som regel bare sint etterpå, enten på meg selv eller fordi jeg ikke oppnådde ønsket reaksjon. Så det blir ofte til at jeg dropper det, det blir ikke noe kontakt. De gangene jeg hilser på noen nye mennesker, ser de som regel rart på meg og virker forundret, selv om det nok kommer mest fra mitt eget hode. Folk kan si så mye de vil at jeg skal slappe av og ikke ta det så seriøst, men det gjør ikke saken noe bedre. Andre sier jeg skal glemme det å la damene komme når de kommer, det skjer ikke. Muligens er det signalene som er på feil frekvens, men finner ikke riktig kanal. Jeg er på sidelinjen og har spilt ut alle kortene føles det ut som. Opplever at det å prate med nye folk er mer en byrde enn noe annet, det er i seg selv et dårlig utgangspunkt. Du kan si at selvtilliten ikke er på topp og blir svett av at 99% av profilene her er skrevet av utadvente jenter som alltid er glade. Det er hele salgsdelen jeg ikke helt takler, man skyter seg selv i foten hvis man er ærlig tydeligvis, verden vil bedras. Humoren er borte, og jeg gir et magert førsteinntrykk ved å være nølende. Slitsomt. Hva tror du, kroken på døra? Anders

Les mer

Innbilske menn

Hei Preben, jeg har vært medlem av Sukker i et års tid, og jeg leser artiklene dine med interesse. Et av temaene som går igjen hos deg er bytteverdi på kjønnsmarkedet, hva som er attraktivt hos kvinner og menn og hvordan man kan øke sin attraktivitet. Det er jo også et allment kjent faktum at folk som regel finner en partner som matcher dem selv, både utseendemessig og sosiokulturelt. Med dette faktum som bakteppe synes jeg det er underlig at jeg så ofte opplever her inne på Sukker at menn som er mye mindre attraktive enn meg tar kontakt. Jeg er ofte både penere, høyere utdannet og yngre enn dem. Er det slik at menn ofte feilvurderer sin egen attraktivitet? Eller er det slik at de skjønner at de egentlig sikter for høyt, men at de prøver seg likevel, så kan de tenke at de iallefall har forsøkt? En annen ting jeg opplever er at menn later til å kun være opptatt av bildene. På flere dater jeg har vært på, husker daten min lite eller ingenting av profilteksten - man får nesten inntrykk av at han aldri har lest den. På spørsmål om hva som fanget interessen ved profilen min, får jeg som regel til svar at det var bildene som var interessante. Jeg har en seriøs profil både bilde- og tekstmessig. Vi vet jo at menn er mer visuelt orientert enn kvinner, men når de er ute for å finne seg en partner for livet så burde gjerne teksten også ha noe å si? Har du en kommentar til dette fenomenet?

Hilsen Simone

Les mer

Overkjør meg, vær så snill..

Hei jeg er en gutt på 26 år har aldri hatt et ordenlig forhold. Jeg ser på meg selv som ganske oppegående peron, uten noen spesielle problemer. Jeg kommer sjelden i kontakt med jenter, vei ikke hva jeg gjør feil. jeg har laget meg en profil hos der xxxxxx og pin xxxxxx, viss du har muligheten til å se på den og gi meg råd??? Det hadde jeg blitt kjempe glad for

Les mer

Vennefella

Hei. Eg har vert på sukker i eit år nå. Eg har lite problemer med å få ein date. Men det hendar ofta med den eine eller den andre daten. Eg er ein snill man. alle seier eg er snill, høflig og omtenksam. Eg jobbar også innan helseyrket, der igjen pasientane seier eg er lett å vera saman med. Eg er også høg og atletisk, har det lett for å le. Mange av mine vener seier dei ikkje forstår kvifor eg er singel. Og fleire av jentene på avdelingen (er ikkje single) spør meg om eg dater noken eller om korleis det går. Men føles meir og meir som at kvinner ser på ein snill person som svak, eller som tanken snill er noko negativt. Men forstår da ikkje kvifor mange kvinner skriv at dei ser etter ein snill mann i profilen sin verkar hålaust, fordi eg er snill, har alltid vert snill, det ligg i min personlighet. Eg trekker grenser. Kunne sikkert vert betre, men det bør vel alle. Men har det i meg at eg er lite dømmande mot nye mennskjer. Eg begynner å bli verkelig lei nå av dette. Fordi jentene seier at eg er snill, høflig og kjekk å snakke med. Sier ofte «Me hadde sikkert kunne vert vener, men ikkje kjærester». Det stikker og er sårande når ei jente seier slikt. Har høyrt det litt for mange gonger nå. Er oftast jenta som avsiser meg. Når eg treff ei jente, så treng eg ofte litt meir tid, ein date funkar ikkje for meg. Einaste jeg klarer ikke dette etter en date, treng mer tid for å vere sikker på å avise. Kunne du vennelig svare på denne Preben. Det verkar håplaust nå å få ein kjæreste på nettet. Eg har ihvertfall ikkje peiling hvordan man skal gjøre det. Prøver å vere meg sjølv, men det funkar vist ikkje på nettet. L.O.

Les mer

Kuken funker ikke

Hei Preben. Jeg er en gutt på 24 år. Jeg har gått mange runder med meg selv før jeg har bestemt meg for å skrive til deg for jeg har kommet inn i en ond sirkel. Jeg har mange positive faktorer i livet mitt med god utdannelse, god jobb, Gode bi jobber samt mange fritids interesser som omhandler en del fysisk aktivitet. Jeg har for ca 4 mnd siden brøt ut av et 2 års forhold med på begynnende samboerskap det funket ikke. Jeg jobber i oljeturnus så jeg ble mye hjemme selv med bi jobbene mine. Så til sakens kjerne etter at mitt siste forhold tok slutt så har jeg slitt en del med potensen, lysten er der men, prestasjonen er BORTE. Jeg har ikke hoppet rett ut i et forhold fordi jeg viste at jeg trengte tid til å bearbeide det jeg hadde vært igjennom og "finne" meg selv. Er det selvtilliten min det er noe galt med, er det meg fysisk sett? Jo mer jeg tenker på det jo mer nervøs blir jeg. Hilsen slappisen.

Les mer

Gay is OK

Hei! Jeg har nå nylig laget en sukker profil. MEN, det er en stooor ting jeg lurte på ! Jeg er altså bifil og er kvinne, men når jeg søker komme det bare opp menn. Må jeg da lage en "falsk" profil for å så legge til kvinner? Hvorfor har dere ikke laget det slik at kvinner kan finne kvinner, menn finne menn eller at noen bare rett og slett er bifil og vil sjekke ut hele markedet? Jeg for min del, synes dette er litt dumt på en måte. Fordi, det er jo ikke bare menn jeg er interessert i :) Mvh - Nysgjerrig bifil kvinnfolk - Lauren :) Håper på ett svar raskt!

Les mer

19 og fremdeles forvirret

Hei Preben. Jeg er «bare» 19 år gammel, men nok så voksen for min alder, har stort sett bare eldre venner. Saken er det at jeg har en lei tendens til å ende opp som venner med gutter eller fuck friend, noe jeg er nokså lei av. Har ett langvarig forhold bak meg, så jeg har klart det før. Vet at jeg er en ganske så grei samtalepartner, har som oftest gode samtaler med mine mannlige venner, det jeg sliter litt med å forstå er hvorfor jeg bestandig ender opp som en venn. Nå skal det også sies at jeg er en ærlig person, vet hva jeg vil og har kommet langt i den prosessen med å være den jeg vil. Vet at jente venner som jeg har fått opp etter årene har før de ble kjent med meg følt seg truet av meg, ikke på en voldelig måte, men mer på en jente vs. jente-måte. Vet ikke helt hvordan jeg skal forklare det. Håper du kan hjelpe meg og reflektere litt rundt det Prinsesse-vet-ikke.

Les mer

Bonuspoeng

Hei Preben. Jeg har et aldri så lite dilemma og håpet du kunne hjelpe meg med noen vise ord! I sommer møtte jeg en i utlandet og det utviklet seg fort til å bli en intens ferieflørt. Da dagene før avreise nærmet seg bestemte vi oss for at vi skulle fortsette dette når vi kom hjem, noe vi gjorde i 4 måneder. Vi pendlet frem og tilbake mellom Norge og Sverige, noe som fungerte bra da vi begge har en ganske travel hverdag. Men så skjedde det uunngåelige, jeg fikk sterkere følelser enn hva han gjorde. Jeg prøvde intenst i å få dette til å bli noe mer, noe som fungerte ganske dårlig. Han levde sitt travle liv i Sverige og kunne ikke forestille seg hvordan vi skulle få et forhold til å fungere på tvers av grensen.

Les mer

Ungkarskvinnen

shutterstock_64911517Hei Preben, jeg er en kvinne på 32 år som har vært singel siden jeg var 25 (til sommeren blir det åtte år). Jeg har hatt to langvarige forhold (seks og tre år), men det stoppet liksom opp ved 25 år. Jeg har i alle mine år som singel vært aktivt på jakt etter en mann, uten hell. Det siste året har interessene mine endret seg litt. Det vil si at jeg har begynt å tenke at jeg ikke har så stort behov for en mann som jeg trodde jeg hadde. Jeg er godt utdannet og har en god jobb, jeg eier min egen leilighet og bil og jeg klarer det meste selv. Jeg bor i en av Norges største byer og har mange single venner, og jeg har også en flott familie i samme by. Jeg har altså et godt sosialt nettverk og for første gang i mitt liv kjenner jeg at jeg har funnet et tyngdepunkt i meg selv. Jeg jager ikke lengre konstant etter en mann, jeg er mer opptatt av min egen utvikling og har en jobb jeg trives svært godt med og som kjennes meningsfull.

Les mer